Rabalderdans 16.mai

I dag møtte 10 flotte Rabalderdansere opp! Vi startet med å hilse på hverandre, og oss selv og på kroppen. Vi gnidde hendene våre fort mot hverandre og la hendene på magen, hodet, tærne og rompa, - og vi kunne faktisk kjenne varmen fra hendene! Så slo vi med hendene i gulvet og sa Rrrrr-, og med et stort hopp opp ropte vi Rrrrabalderdans !

Vi hilste på sola og på jorda med kroppen mens vi sang en solhilsensang. Det var jamme godt å strekke seg litt!

Så kom en lett musikk på, og vi kunne kjenne sola skinne på kroppen, - på hodet, på hendene, på bena og ja, overalt! Vi ble til og med til små soler selv som skinte innenfra og ut, på hverandre og rundt omkring i rommet og i hele verden. Små skinnende soler beveget seg rundt, litt fort og litt sakte, litt høyt og litt lavt. Så kom det en sky, en sky av hvitt tøy, og de små solene måtte løpe gjennom skyen for å skinne og de løp også etter skyen for å jage den bort.

Skyen var gøy å leke med! De små solene danset og hoppet oppå skyen mens de lo av fryd. Så ble skyen større, ja kjempestor! Og alle solene danset under skyen mens den beveget seg. De kunne også legge seg ned og nyte skyen i bevegelse over seg. Det var magisk å danse i skyene!

Så blåste vinden skyen avsted og solnedgangen skulle ta over himmelen. Vi tok frem maleskrinet og kunne male solnedgangen i alle mulige farger med alle mulige kroppsdeler. Det ble en vakker og fargerik solnedgang, og de små solene skulle nå gå ned for kvelden over en åskam. En etter en hoppet de over åskammen, og det var så gøy at de hoppet mange ganger hver, med både høye og lave hopp. Og da solene hadde gått ned var det på tide å avslutte Rabalderdansen for i dag. Vi la oss ned og kjente på pusten i magen, og det var jammen godt å ta en liten pust i bakken etter en herlig solskinnsdag. Til slutt ga vi oss selv mange klapp med hendene og sa hadetbra og på gjensyn.

Velkommen igjen alle sammen!