Rabalderdans i skogen!

Det møtte mange flotte barn til Rabalderdans i dag, og lekne foreldre var det også i massevis. Vi vekket kroppen med en soldans, og så pakket vi sekken full av niste og gjorde oss klar til tur. Vi hentet både epler, og brødskive og appelsiner fra her og der rundt kroppen og la det ned i sekken og tok sekken på ryggen. Vi tok så på oss noen superfantastiske sko, som ikke var hvilke som helst sko, - de kunne nemlig ta oss avgårde i superfart! Vi kunne trykke på en knapp i hånda, så gjorde skoene at vi løp kjempefort! Og vi løp og løp, gjennom den kronglete og svingete byen. Vi kunne også trykke på knappen å få sakte fart.

Etter vi hadde løpt en stund kom vi frem til skogholtet. Der gikk det en veldig smal sti innover i skogen. Da måtte vi gå på linje, etter hverandre, for det var ikke plass til to i bredden engang! Vi gikk både på tå og på fire på denne stien, og den svingte endel. Vi kom så frem til et spesielt vakkert sted inni skogen, der verdens største trær bor! Vi stilte oss på en fot og strekte armene våre som greiner opp mot himmelen. Vi kunne også være trær! Og så stilte vi oss tett i tett og, sammen ble vi til det aller største treet som svaiet i vinden.


Oppi trærne bodde det både fugler, ugler og ekorn, og vi beveget oss som de gjør, fra tre til tre, svevende og hoppende oppi trærne. Nedpå bakken, mellom trærne, var det andre dyr. Og vi beveget oss som disse dyrene. Bjørner, ulver, mus, frosk og rev var noen av dem. Dyrenes bevegelser var veldig forskjellige fra hverandre, og det var spennende å herme etter noen som var et annet dyr, og at forskjellige dyr med forskjellige bevegelser møttes i dansen. Dyrene snek seg etterhvert videre igjennom skogen, like snikende som de hadde sneket seg opp på oss.

Vi bestemte oss for å lage bål og varme oss litt. Vi kunne kjenne varmen på hendene når vi strekte de frem, og på føttene når vi strekte de frem. Vi ble gode og varme, og spiste nisten vår. Etter en hvilestund tok vi en dans rundt bålet. Til lyden av trommer danset vi snurrende og vuggende, trampende og hoppende i en ring rundt bålet.

Nå begynte det å bli sent og vi bestemte oss for å blåse ut bålet. Når alle pustet inn så mye luft de kunne, og så pustet ut så mye luft de kunne, så fikk vi til sammen å blåse ut bålet! Vi la oss ned og så på stjernehimmelen, som vi lagde med fingrene våre når vi strakte armene våre opp og danset med fingrene. Det glitret av stjernene. Noen rabalderdansere pekte også på månen. Det var en vakker himmel so vi kunne hvile under. Rabalderdans var ferdig for i dag. Velkommen igjen! :)