onsdag 22. januar 2014

10 glade rabalderdansere møtte opp på årets første rabalderdans!

Vi startet med å ønske både tær og fingre velkommen. Tenk, det var 
tilsammen 100 rabaldedansetær og 100 rabalderdansefingre i rommet! Både 
tær og fingre kunne røre på seg, og var mer enn klar for å danse. Resten 
av kroppen var også klar, så det var ingenting å vente på. Vi klasket 
føttene i gulvet og trommet med hendene, og startet motorrrrrrren til en 
rrrrrrrrraaaaaaaabalderdanseksplosjon!
 
I dag lekte vi oss i ulike elementer ute i naturen. Først startet vi i 
vannet. Vannet var vått og kanskje litt kaldt, men det var aller mest 
deilig å svømme rundt i det. I vannet var det både småfisk som svømte i 
flokk, åler som snirklet seg langs bunnen, krabber som gikk både 
sidelengs og baklengs og forlengs, og som måtte gjemme seg under stor 
stein når de ekle haiene med de store spisse tennene og de utstikkende 
finnene kom snikesvømmende. Og så var det sjøhester der, som galloperte 
rundt og gjorde krumspring, og det var havfruer med fiskehale som viftet 
med haletuppen. Og til slutt var det masse bobler, bobler som fløt og 
snurret, bobler som kom ut av munnen og bobler som sprakk i vannet. Til 
slutt steg boblene helt opp til havoverflaten, og vi var tilbake over 
vannet igjen.
 
Så kom vi til å tenke på at det er vinter! Da er det mye av vannet som 
fryser til is. Den store dammen var helt frossen, og vi kunne skli rundt 
og gå på skøyter. Alle rabalderdanserne var kjempeflinke til å gå på 
skøyter, og kunne både snurre og hoppe og gå baklengs. Og så var det 
pingviner på isen! De stabbet rundt med de små føttene sine, og så hadde 
de bittesmå pingvinbabyer, og de måtte varme hverandre i en stor 
klumpeflokk. Pingvinene var også kjempeflinke til å skli, og kunne ta 
seg springfart og rutsje langt bortover på isen, både på magen og på 
knærne og på rumpa.
 
Men nå var det nok av kulde og is og snø. Det var på tide å tenne et 
bål. Alle rabalderdanserne hjalp til med å hente ved, og det ble et 
riktig fint og magisk bål som varmet godt. Vi varmet hendene og føttene 
og hodet og ryggen og rumpa. Og så kjente vi at når kroppen ble godt og 
varm sammen med rytmen i musikken, da fikk vi lyst til å riste litt på 
oss og bevege oss akkurat som bålet. Vi danset oss tett sammen til et 
rabalderdansebål, et diger bål som sprudlet og spraket og gnistret så 
masse at gnistene etterhvert føyk rundt i hele rommet. Til slutt ble 
gnistene så kalde at det ikke var mer flamme igjen, og de sank ned mot 
bakken og ble helt stille.
 
Da vi lå på bakken kjente vi at den var litt kald, men også litt varm 
nedi, så vi fikk lyst til å grave. Vi gravde oss hull, akkurat som en 
muldvarp, langt ned i bakken, så vi kunne krype rundt som i en tunnel. 
Vi gravde og kravlet langt og lenger enn langt. Til slutt kom vi opp 
igjen, og da var kroppen full av jord. Det var klissete og kladdete og 
lagde masse fotavtrykk og håndavtrykk rundt omkring på gulvet. Det var 
nok best å børste av seg jorda og ta en dusj. Vi stilte oss alle under 
den store dusjen og fikk renset av oss, ristet av oss og tørket oss. Nå 
var vi rene både på halsen og på nesetippen og mellom tærne og bak 
knærne og på ryggen og oppå skuldrene og overalt. Da kunne alle 100 
fingrene finne gulvet igjen for en siste trommelomm, før de fikk vinke 
hadebra til alle som hadde vært med på dansen og alle som så på.
 
Tusen takk for dansen og velkommen tilbake!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar