I vinterland

Rabalderdansen var i vinterland denne gangen, og 10 rabalderdansere var med og danset. Snøen lavet ned fra høyt i himmelen, og ned til bakken. Trippende høyt på tå og med armene strekt opp til himmelen var vi snøen med fingrene. Vinden tok snøen inn i piruetter og vi snurret rundt og rundt. Det snødde mye, og det ble til slutt et vakkert teppe av myk, hvit snø rundt oss. Vi lagde snøballer, som vi trillet til enda større snøballer, som ble til store snøkuler, og som vi satte sammen til en stor snømann. Så danset vi rundt som snømenn, runde og glade.

Vi tok på oss ski og staver, og danset skidansen. Med lange steg og store armtak kom vi oss fremover, og til og med bakover! Noen foreslo at vi kunne gå fort på ski, så vi suste av sted i høy fart forbi hverandre. Da måtte vi passe på å ikke renne inn i noen, og å svinge unna i god tid. Å kjøre slalom kunne vi også, og vi svingte fra side til side med rompa og føtter. Svisj, svisj, svisj!
Vi tråkket opp en løype som skulle bli forløpet til et skihopp. Alle rabalderdanserne, med ski på beina, stilte seg på rekke bak hverandre og vi tråkket med museskritt sidelengs. Vi måtte tråkke flere ganger fram og tilbake for å trampe ned snøen. Vi ville jo ha mest mulig fart frem til hoppet! Løypa ble ferdig, og rabalderdanserne gikk til toppen av løypa, ja til toppen av bakken, og stilte seg klar for skihopping. Med superfart hoppet vi, èn etter èn, og av og til flere samtidig. For noen flotte hopp vi gjorde! Høyt opp i lufta og med fine nedslag! Vi prøvde også å rulle med hele kroppen over hoppet, og det gikk kjempebra. Noen ble litt svimle, men det gikk heldigvis fort over.

De voksne hjalp til å lage snø med et blafrende stort stoffstykke, og rabalderdanserne danset i fryd under snøen. Vi møtte snøen med hendene, og vi la oss ned på ryggen og møtte snøen med føttene. Vi krøyp rundt under snøen, og det føltes litt som om vi var i en snøhule. Vi lagde store flotte snøengler både på magen og på ryggen. Så prøvde vi å blåse bort snøen som kom dalende ned, og da måtte vi puste dypt, fra dypt ned i magen. Og jo, vi fikk da faktisk til å blåse bort noe av snøen! Til slutt la vi oss ned i den myke snøen, som magisk nok hadde blitt til typen "varm snø", og vi slappet av og nøt å kjenne snøfnugg dale ned på ansiktet med fingrene. Rabalderdansen i vinterland var over, og vi gleder oss over at det endelig er vinter! :)

Rabalderdans i verdensrommet

Denne dagen skulle vi ut på en reise, ja -  en oppdagelsesferd, i verdensrommet. Som ekte astronauter (de menneskene som jobber i verdensrommet) måtte vi trene oss opp til reisen. Vi løp så fort vi kunne på stedet, og så strekte vi oss høyt på tå og ned til bakken flere ganger. Da fikk vi litt varme i hele kroppen og kjente oss klare for reisen. Vi tok på oss astronautdraktene våre, som lignet på kjempestore kjeledresser. Og når vi prøvde å bevege oss i dem, så var alle enige om at det gikk helt greit, og at det egentlig kjentes ganske vanlig ut å ha dem på. Det gjorde altså ikke noe at de var så store. Vi satte oss inn i romskipet, og telte ned til motoren startet....10-9-8-7-6-5-4-3-2-1! Det begynte å riste noe veldig og vi ristet alle sammen! Så tok romskipet av og vi dro opp i lufta, - oppover mot himmelen og forbi, nemlig ut i verdensrommet. Da oppdaget vi alle tusentalls, ja millionvis av stjerner i verdensrommet som lyste så vakkert. Heldigvis hadde vi alle sammen tryllestøv i hendene som vi kunne gni utover drakten vår, og dette gjorde at vi fikk til å gå ut av romskipet og danse med stjernene. Vi hadde en stjerne i hver hånd som vi lyste rundt i rommet med, og så fikk vi jammen en stjerne under hver fot også og lyste rundt i rommet med de også. Høyt og lavt og rundt omkring lyste vi som dansende stjerner i verdensrommet. Vi tok så farvel med stjernene og fortsatte vår oppdagelsesferd.

Vi landet...på månen! Der var det helt annerledes å gå og bevege seg enn hvordan det er på jorda. På månen kjentes kroppen mye lettere, og vi beveget oss som i saktefilm, litt lett og treigt. Vi rullet rundt i månestøvet og fant noen månesteiner som vi tok med oss i ryggsekken på astronautdrakten. Noen sa de fant diamantmånesteiner, og andre sa at sine var selvlysende! Mange spennende steiner var nå i ryggsekkene, og vi tok farvel med månen og fortsatte vår oppdagelsesferd.

Vi landet...på en fremmed planet! Og fra denne planeten så vi at det fantes hundrevis av andre planeter like ved. Vi ville danse med planetene, ja danse som planetene, og snurret rundt oss selv, og vi gjorde oss runde og rullet rundt og rundt. Så danset vi som hoppende planeter! Vi hoppet både fort og høyt, stort og lite, på ett ben, på to ben og snurrehoppet også. Det var veldig gøy å danse som planeter og vi danset med dem helt til det var på tide å reise videre.

Tiden kommet for å reise tilbake til Jorden, som vår planet heter. Vi satte oss inn i det store romskipet og landet sakte ned på Jorden. Vi tok av oss astronautdraktene. I sekkene hadde vi skattene vi hadde funnet på månen, nemlig månesteinene. Og vi så på dem, noen fortalte litt om sine steiner; hvordan de hadde funnet dem, hvordan de så ut og hvor tunge og hvor lette de var. Og så la vi alle steinene samlet i en haug på gulvet og studerte dem med øynene våre...de var veldig vakre og vi lurte på om det kanskje kunne være noe magisk med disse steinene? Vi prøvde å blåse på dem for å se om det skjedde noe, og noen sa de så at de lyste litt, mens andre så litt støv som fløy. Vi klarte ikke helt å finne ut om de var magiske eller ikke, så dette forblir et mysterium. Vi begynte å bli trøtte og slitne av den lange reisen og la oss ned på ryggen for å hvile litt. Alle tok sine månesteiner i hendene, og holdt dem opp mot månen som lyste på den mørke nattehimmelen. Siden steinene hørte hjemme hos månen, bestemte vi oss for å blåse med all vår kraft på steinene og sende dem tilbake. Det klarte vi, og det var en fin slutt på reisen til verdensrommet.