Rabalderdans på bøljan blå

Vi dro til sjøs i denne rabalderdansen. Først reiste vi i små båter over små bølger, og det gynget små bølger gjennom hele kroppen. Vi kunne kjenne bølgene både i hver enkelt kroppsdel, og i mange kroppsdeler samtidig. Og så gynget vi i store båter over store bølger, og bølgene i kroppen ble kjempestore, og disse rugget i hele kroppen. Vi ble kastet fra side til side i rommet med bølgene, og vi forsøkte å holde oss på linje så alle kunne surfe på den samme bølgen. Dette var ikke lett, for noen fikk alltid litt for mye fart og iver. Å surfe bølgene var uansett veldig gøy, og vi prøvde ulike måter; sidelengs, framlengs, nært vannet, og høyt opp.

Midt der ute på havet skulle vi på et oppdrag, nemlig å rydde på havets bunn. For der, på havets bunn, finnes det mye skrap og skatter, som ikke trenger å ligge der. Vi tok på dykkeutstyr som gjorde at vi kunne puste under vann og vi dykket under og lette rundt på bunnen hver for oss. Og gjett om vi fant mye rart! Vi svømte opp i samlet klynge til et stort lasteskip med det vi hadde funnet og la det i et hjørne og skylte av det med dusjer med ferskvann som vi lagde med kroppen.

Så begynte vi å leke med alle tingene vi hadde funnet, og uten å bruke ord, bare med kroppen og bevegelser, skulle vi vise de andre hva det var vi lekte med. Det var sykler og hatter og smykker og rullebrett og baller og ja, mye mye mer. Hvis vi hadde lyst kunne vi herme etter hverandres bevegelser, og da var det noen ganger to og to som gjorde de samme bevegelsene, og kanskje fler også. Plutselig gjorde alle det samme, og vi alle syklet på hver vår skrapsykkel rundt i rommet.

Tiden var kommet for å ro hjemover i en stor robåt. Vi satte oss tettitett og rodde med samme rytme. Alle måtte ta åretak samtidig for at vi skulle få fart på robåten. For et samarbeid! Vi kom frem til stranda varme og fornøyde. Noen vasset med bena i vannet, andre badet og svømte rundt for å kjøle seg ned. Til slutt la vi oss på den deilige sanden og pustet ut og hvilte godt. For nå var rabalderdans ferdig for denne gang.

Rabalderdans med hendene!

Mange rabalderdansere møtte opp denne dagen, og vi danset i hånddanseland. Hendene har sine egne bevegelser og kan danse mange danser, det fant vi fort ut. Hendenes første dans var å slå i gulvet og så hoppet vi opp i været mens vi ropte Rrrrrabalderdans! Så sto vi på bena, rett opp og ned, og vi strekte hendene opp så høyt vi kunne slik at hele kroppen ble så lang som en tynn gummistrikk. Og så strekte vi hendene så lavt vi kunne, ja helt ned til bakken, og da ble kroppen til en liten ball. Vi gjorde dette om og om igjen, litt raskere for hver gang, og til slutt gikk det så fort at vi ble skikkelig varme!

Vi tok frem maleskrinet, et stort skrin med all verdens mulige farger. Vi duppet hendene i maling og malte rundt på gulvet med store og små håndbevegelser. Det ble et riktig flott gulvmaleri! Så tok vi regnbuens farger på hendene og malte mange små og store regnbuer rundt i rommet. Noen tok maling på føttene også, og albuene, og hodet, - ja vi malte regnbuer med mange forskjellige kroppsdeler. Og gjett om det ble fargerikt og fint!

Så sto vi på den ene siden av rommet, mens èn sto foran de andre. Vi danset speildansen. Den ène som sto foran danset sakte med hendene, mens vi andre skulle speile dansen så godt vi kunne, det vil si - danse helt likt som den ène. Alle var helt stille og fulgte nøye med. Og alle som ville fikk prøve å være den ène. Det ble et fokusert og magisk øyeblikk.

Når speildansen var over kom sangen "Er du veldig glad og vet det, ja så klapp...", og vi stilte oss i ring og gjorde alle bevegelsene som de sa vi skulle gjøre i sangen. Klapp og knips og tramp og så videre. Noen av rabalderdanserne kunne sangen fra før og sang med, andre lyttet godt og danset med.

Så begynte det å regne, med fingrene lagde vi regndråper som dalte ned. Og vi danset i regnet, rundt omkring i hele rommet, - i lufta i hopp, på gulvet i ruller og kryping, og stående, gående og løpende. Det var herlig å danse i regnet!

Nå var rabalderdansen nær slutten for denne gang, og vi satte oss tett sammen i en ring. Hendene masserte sidemannens skuldre slik at alle fikk litt massasje, og det var fint å slappe av. Vi la oss ned på ryggen med øynene lukket for å puste noen gode pust, så vi kunne kjenne at kroppen slappet av enda mer. Rabalderdansen for denne gang var over, og vi ga en stor applaus til hverandre før vi sa takk og på gjensyn!