Denne gangen møtte det over 15barn, og du skal tro de var danseivrige!
Etter rrrrrrabalderdansrop og hopp i ringen, danset vi oss gjennom en solhilsendans, for i dag skulle vi se opp til himmelen og danse himmelfenomener. Vi fikk små soler i hendene og under føttene og i magen, og vi skinte med vårt varme solskinn rundt i rommet. Solstrålene lyste overalt, i taket, på gulvet, på de andre og på oss selv.
Så kom det en sky, i form av et digert tøystykke, og alle de små solene havnet inn under skyen. Solene hoppet rundt og strålte, men de kunne ikke skinne gjennom skyen. Så ble solene jaget av skyen over gulvet. Skyen bevegde seg fort i vinden og solene måtte danse raskt for å komme seg unna. Solene syntes dette var veldig gøy og spennende. Snart snudde vinden og nå skulle solene jage skyen bort. Solene danset i retning av skyen og skøv skyen avsted, og de fikk til skyfri himmel. Nå hadde solen danset på himmelen lenge, og det var tid for solen å gå ned bak et fjell. Vi la tøystykket som ble fjellet i form av en stripe midt på gulvet, og alle solene hoppet over fjelltoppen og forsvant bak. Vi rullet også en gang over fjelltoppen og dette var de siste solstrålene som gikk ned. Nå var det solnedgang, og vi tok frem maleskrinet, - et stort maleskrin med alle verdens farger. Vi tok maling på ulike kroppsdeler, på hendene, føttene, hodet, nesen, ryggen, og vi malte rundt i rommet den vakreste solnedgangen du kan tenke deg.
Vi lagde så en liten nattdans, hvor vi danset fritt helt til musikken stanset og da skulle vi stoppe, - stå helt stille, til musikken startet igjen. Rabalderdanserne lyttet godt, og var kjempegode til å stå i ro når musikken stanset. Det ble en gøy nattdans! Så kom nordlyset, i form av det store tøystykket, og alle danserne la seg ned på ryggen, og blåste på nordlyset for å se om det bevegde seg. Det gjorde det! Nå roet vi oss alle ned, og slappet av litt. Rabalderdansen var over for denne gang.
