Rabalderdans skifter tidspunkt til kl 17-17.45. Dansen begynner kl 17.15.
Nye datoer for sen vår 2014 er:
8.mai, 15.mai, 22.mai, 31.mai (lørdag/Svartlamondagen), 5.juni og 12.juni.
Velkommen!
mandag 28. april 2014
fredag 25. april 2014
Dans i vårskogen
Rabalderdansen tok denne gangen fantasituren til vårskogen. Vi våknet opp, kjente solen på kroppen og hilset solen med en dans. Så tok vi på oss magiske flygekapper og fløy avsted gjennom rommet på reise til vårskogen. Da vi kom frem lette vi etter vårtegn, oppi, under og bak steiner, trær og røtter. Vi fant blomster, og vi danset voksende blomster fra frøstadiet til fullvokste blomster som blafret i vinden rundt i rommet.
Så danset vi trærne i form av speildansen. Èn sto foran de andre og ledet bevegelsene, som et tre hvor armene var greinene som svaiet i vinden. Alle skulle gjøre det samme som den som ledet bevegelsene. Det ble et magisk og konsentrert øyeblikk. Alle som ville fikk prøve å lede.
I trærne bor ofte ekorn, og vi danset som ekorn og lette etter frø og nøtter. Med lang bustete hale og små armer fant vi balansen hoppende rundt i skogen. Vi la frø og nøtter vi fant i ryggsekk som vi hadde på, og da vi hadde fylt opp sekkene, møttes vi alle på midten og pakket ut og spiste godt. Og da kom mange andre av skogens dyr også frem, - elg med store gevir, luskende rev, raske mus, krypende maur og hoppende frosk var noen av dem. Vi lot som vi var de ulike dyrene og gjorde bevegelser som dem. Elgens bevegelser var store, mens musens bevegelser var kjempesmå og raske.
Dyrene ble tørste og samlet seg ved en bekk for å drikke vann. Vi drakk nok til å ikke vær tørste lengre, og vi ble stående å studere vannet. Det var så vakkert der det sildret og bølget seg nedover bekken. Vi danset det bølgende vannet, nærme bakken, med bølgende bevegelser i armer og bein, ryggen, fingre og tær og hodet, - ja hele kroppen bølget!
Så fant vi massevis av fjær i blåtoner. I denne skogen bodde det nemlig en sjelden blåfugl, og det var nok den som hadde mistet fjærene. Vi tok alle èn fjær hver og danset med den. Vi kunne kaste fjæren opp, og fange den med ulike kroppsdeler, vi kunne holde den mellom fingrene og mellom tærne, og vi kunne blåse på den. Dette utfordret vår oppmerksomhet og koordinasjon. Da vi var ferdigdanset med fjærene la vi dem alle sammen i et reir i håp om at kanskje blåfuglen trengte fjærene til å holde eggene sine varme. Nå var det blitt seint på dagen og vi tok på oss de magiske flygekappene igjen for å danse oss hjemover. Vi danset frysdansen. Når musikken stopper må alle fryse i posisjon, - stå helt stille. Og når musikken begynner igjen kan alle danse igjen. Det var gøy, og vi var så gode til å lytte til musikken! Vi kom oss hjem og tok av oss flygekappene. Vi strekte litt på kroppen og la oss ned for en liten hvil med lukkede øyne. Rabalderdansen for i dag var over, og vi sa "takk for dansen og på gjensyn!".
Så danset vi trærne i form av speildansen. Èn sto foran de andre og ledet bevegelsene, som et tre hvor armene var greinene som svaiet i vinden. Alle skulle gjøre det samme som den som ledet bevegelsene. Det ble et magisk og konsentrert øyeblikk. Alle som ville fikk prøve å lede.I trærne bor ofte ekorn, og vi danset som ekorn og lette etter frø og nøtter. Med lang bustete hale og små armer fant vi balansen hoppende rundt i skogen. Vi la frø og nøtter vi fant i ryggsekk som vi hadde på, og da vi hadde fylt opp sekkene, møttes vi alle på midten og pakket ut og spiste godt. Og da kom mange andre av skogens dyr også frem, - elg med store gevir, luskende rev, raske mus, krypende maur og hoppende frosk var noen av dem. Vi lot som vi var de ulike dyrene og gjorde bevegelser som dem. Elgens bevegelser var store, mens musens bevegelser var kjempesmå og raske.
Dyrene ble tørste og samlet seg ved en bekk for å drikke vann. Vi drakk nok til å ikke vær tørste lengre, og vi ble stående å studere vannet. Det var så vakkert der det sildret og bølget seg nedover bekken. Vi danset det bølgende vannet, nærme bakken, med bølgende bevegelser i armer og bein, ryggen, fingre og tær og hodet, - ja hele kroppen bølget!Så fant vi massevis av fjær i blåtoner. I denne skogen bodde det nemlig en sjelden blåfugl, og det var nok den som hadde mistet fjærene. Vi tok alle èn fjær hver og danset med den. Vi kunne kaste fjæren opp, og fange den med ulike kroppsdeler, vi kunne holde den mellom fingrene og mellom tærne, og vi kunne blåse på den. Dette utfordret vår oppmerksomhet og koordinasjon. Da vi var ferdigdanset med fjærene la vi dem alle sammen i et reir i håp om at kanskje blåfuglen trengte fjærene til å holde eggene sine varme. Nå var det blitt seint på dagen og vi tok på oss de magiske flygekappene igjen for å danse oss hjemover. Vi danset frysdansen. Når musikken stopper må alle fryse i posisjon, - stå helt stille. Og når musikken begynner igjen kan alle danse igjen. Det var gøy, og vi var så gode til å lytte til musikken! Vi kom oss hjem og tok av oss flygekappene. Vi strekte litt på kroppen og la oss ned for en liten hvil med lukkede øyne. Rabalderdansen for i dag var over, og vi sa "takk for dansen og på gjensyn!".
Abonner på:
Innlegg (Atom)