Rabalderdans danset himmelen

Denne gangen møtte det over 15barn, og du skal tro de var danseivrige!
Etter rrrrrrabalderdansrop og hopp i ringen, danset vi oss gjennom en solhilsendans, for i dag skulle vi se opp til himmelen og danse himmelfenomener. Vi fikk små soler i hendene og under føttene og i magen, og vi skinte med vårt varme solskinn rundt i rommet. Solstrålene lyste overalt, i taket, på gulvet, på de andre og på oss selv.

Så kom det en sky, i form av et digert tøystykke, og alle de små solene havnet inn under skyen. Solene hoppet rundt og strålte, men de kunne ikke skinne gjennom skyen. Så ble solene jaget av skyen over gulvet. Skyen bevegde seg fort i vinden og solene måtte danse raskt for å komme seg unna. Solene syntes dette var veldig gøy og spennende. Snart snudde vinden og nå skulle solene jage skyen bort. Solene danset i retning av skyen og skøv skyen avsted, og de fikk til skyfri himmel. Nå hadde solen danset på himmelen lenge, og det var tid for solen å gå ned bak et fjell. Vi la tøystykket som ble fjellet i form av en stripe midt på gulvet, og alle solene hoppet over fjelltoppen og forsvant bak. Vi rullet også en gang over fjelltoppen og dette var de siste solstrålene som gikk ned. Nå var det solnedgang, og vi tok frem maleskrinet, - et stort maleskrin med alle verdens farger. Vi tok maling på ulike kroppsdeler, på hendene, føttene, hodet, nesen, ryggen, og vi malte rundt i rommet den vakreste solnedgangen du kan tenke deg.

Vi lagde så en liten nattdans, hvor vi danset fritt helt til musikken stanset og da skulle vi stoppe, - stå helt stille, til musikken startet igjen. Rabalderdanserne lyttet godt, og var kjempegode til å stå i ro når musikken stanset. Det ble en gøy nattdans! Så kom nordlyset, i form av det store tøystykket, og alle danserne la seg ned på ryggen, og blåste på nordlyset for å se om det bevegde seg. Det gjorde det! Nå roet vi oss alle ned, og slappet av litt. Rabalderdansen var over for denne gang.

Rabalderdans på bøljan blå

Vi dro til sjøs i denne rabalderdansen. Først reiste vi i små båter over små bølger, og det gynget små bølger gjennom hele kroppen. Vi kunne kjenne bølgene både i hver enkelt kroppsdel, og i mange kroppsdeler samtidig. Og så gynget vi i store båter over store bølger, og bølgene i kroppen ble kjempestore, og disse rugget i hele kroppen. Vi ble kastet fra side til side i rommet med bølgene, og vi forsøkte å holde oss på linje så alle kunne surfe på den samme bølgen. Dette var ikke lett, for noen fikk alltid litt for mye fart og iver. Å surfe bølgene var uansett veldig gøy, og vi prøvde ulike måter; sidelengs, framlengs, nært vannet, og høyt opp.

Midt der ute på havet skulle vi på et oppdrag, nemlig å rydde på havets bunn. For der, på havets bunn, finnes det mye skrap og skatter, som ikke trenger å ligge der. Vi tok på dykkeutstyr som gjorde at vi kunne puste under vann og vi dykket under og lette rundt på bunnen hver for oss. Og gjett om vi fant mye rart! Vi svømte opp i samlet klynge til et stort lasteskip med det vi hadde funnet og la det i et hjørne og skylte av det med dusjer med ferskvann som vi lagde med kroppen.

Så begynte vi å leke med alle tingene vi hadde funnet, og uten å bruke ord, bare med kroppen og bevegelser, skulle vi vise de andre hva det var vi lekte med. Det var sykler og hatter og smykker og rullebrett og baller og ja, mye mye mer. Hvis vi hadde lyst kunne vi herme etter hverandres bevegelser, og da var det noen ganger to og to som gjorde de samme bevegelsene, og kanskje fler også. Plutselig gjorde alle det samme, og vi alle syklet på hver vår skrapsykkel rundt i rommet.

Tiden var kommet for å ro hjemover i en stor robåt. Vi satte oss tettitett og rodde med samme rytme. Alle måtte ta åretak samtidig for at vi skulle få fart på robåten. For et samarbeid! Vi kom frem til stranda varme og fornøyde. Noen vasset med bena i vannet, andre badet og svømte rundt for å kjøle seg ned. Til slutt la vi oss på den deilige sanden og pustet ut og hvilte godt. For nå var rabalderdans ferdig for denne gang.

Rabalderdans med hendene!

Mange rabalderdansere møtte opp denne dagen, og vi danset i hånddanseland. Hendene har sine egne bevegelser og kan danse mange danser, det fant vi fort ut. Hendenes første dans var å slå i gulvet og så hoppet vi opp i været mens vi ropte Rrrrrabalderdans! Så sto vi på bena, rett opp og ned, og vi strekte hendene opp så høyt vi kunne slik at hele kroppen ble så lang som en tynn gummistrikk. Og så strekte vi hendene så lavt vi kunne, ja helt ned til bakken, og da ble kroppen til en liten ball. Vi gjorde dette om og om igjen, litt raskere for hver gang, og til slutt gikk det så fort at vi ble skikkelig varme!

Vi tok frem maleskrinet, et stort skrin med all verdens mulige farger. Vi duppet hendene i maling og malte rundt på gulvet med store og små håndbevegelser. Det ble et riktig flott gulvmaleri! Så tok vi regnbuens farger på hendene og malte mange små og store regnbuer rundt i rommet. Noen tok maling på føttene også, og albuene, og hodet, - ja vi malte regnbuer med mange forskjellige kroppsdeler. Og gjett om det ble fargerikt og fint!

Så sto vi på den ene siden av rommet, mens èn sto foran de andre. Vi danset speildansen. Den ène som sto foran danset sakte med hendene, mens vi andre skulle speile dansen så godt vi kunne, det vil si - danse helt likt som den ène. Alle var helt stille og fulgte nøye med. Og alle som ville fikk prøve å være den ène. Det ble et fokusert og magisk øyeblikk.

Når speildansen var over kom sangen "Er du veldig glad og vet det, ja så klapp...", og vi stilte oss i ring og gjorde alle bevegelsene som de sa vi skulle gjøre i sangen. Klapp og knips og tramp og så videre. Noen av rabalderdanserne kunne sangen fra før og sang med, andre lyttet godt og danset med.

Så begynte det å regne, med fingrene lagde vi regndråper som dalte ned. Og vi danset i regnet, rundt omkring i hele rommet, - i lufta i hopp, på gulvet i ruller og kryping, og stående, gående og løpende. Det var herlig å danse i regnet!

Nå var rabalderdansen nær slutten for denne gang, og vi satte oss tett sammen i en ring. Hendene masserte sidemannens skuldre slik at alle fikk litt massasje, og det var fint å slappe av. Vi la oss ned på ryggen med øynene lukket for å puste noen gode pust, så vi kunne kjenne at kroppen slappet av enda mer. Rabalderdansen for denne gang var over, og vi ga en stor applaus til hverandre før vi sa takk og på gjensyn!

10 glade rabalderdansere møtte opp på årets første rabalderdans!

Vi startet med å ønske både tær og fingre velkommen. Tenk, det var 
tilsammen 100 rabaldedansetær og 100 rabalderdansefingre i rommet! Både 
tær og fingre kunne røre på seg, og var mer enn klar for å danse. Resten 
av kroppen var også klar, så det var ingenting å vente på. Vi klasket 
føttene i gulvet og trommet med hendene, og startet motorrrrrrren til en 
rrrrrrrrraaaaaaaabalderdanseksplosjon!
 
I dag lekte vi oss i ulike elementer ute i naturen. Først startet vi i 
vannet. Vannet var vått og kanskje litt kaldt, men det var aller mest 
deilig å svømme rundt i det. I vannet var det både småfisk som svømte i 
flokk, åler som snirklet seg langs bunnen, krabber som gikk både 
sidelengs og baklengs og forlengs, og som måtte gjemme seg under stor 
stein når de ekle haiene med de store spisse tennene og de utstikkende 
finnene kom snikesvømmende. Og så var det sjøhester der, som galloperte 
rundt og gjorde krumspring, og det var havfruer med fiskehale som viftet 
med haletuppen. Og til slutt var det masse bobler, bobler som fløt og 
snurret, bobler som kom ut av munnen og bobler som sprakk i vannet. Til 
slutt steg boblene helt opp til havoverflaten, og vi var tilbake over 
vannet igjen.
 
Så kom vi til å tenke på at det er vinter! Da er det mye av vannet som 
fryser til is. Den store dammen var helt frossen, og vi kunne skli rundt 
og gå på skøyter. Alle rabalderdanserne var kjempeflinke til å gå på 
skøyter, og kunne både snurre og hoppe og gå baklengs. Og så var det 
pingviner på isen! De stabbet rundt med de små føttene sine, og så hadde 
de bittesmå pingvinbabyer, og de måtte varme hverandre i en stor 
klumpeflokk. Pingvinene var også kjempeflinke til å skli, og kunne ta 
seg springfart og rutsje langt bortover på isen, både på magen og på 
knærne og på rumpa.

Men nå var det nok av kulde og is og snø. Det var på tide å tenne et 
bål. Alle rabalderdanserne hjalp til med å hente ved, og det ble et 
riktig fint og magisk bål som varmet godt. Vi varmet hendene og føttene 
og hodet og ryggen og rumpa. Og så kjente vi at når kroppen ble godt og 
varm sammen med rytmen i musikken, da fikk vi lyst til å riste litt på 
oss og bevege oss akkurat som bålet. Vi danset oss tett sammen til et 
rabalderdansebål, et diger bål som sprudlet og spraket og gnistret så 
masse at gnistene etterhvert føyk rundt i hele rommet. Til slutt ble 
gnistene så kalde at det ikke var mer flamme igjen, og de sank ned mot 
bakken og ble helt stille.
 
Da vi lå på bakken kjente vi at den var litt kald, men også litt varm 
nedi, så vi fikk lyst til å grave. Vi gravde oss hull, akkurat som en 
muldvarp, langt ned i bakken, så vi kunne krype rundt som i en tunnel. 
Vi gravde og kravlet langt og lenger enn langt. Til slutt kom vi opp 
igjen, og da var kroppen full av jord. Det var klissete og kladdete og 
lagde masse fotavtrykk og håndavtrykk rundt omkring på gulvet. Det var 
nok best å børste av seg jorda og ta en dusj. Vi stilte oss alle under 
den store dusjen og fikk renset av oss, ristet av oss og tørket oss. Nå 
var vi rene både på halsen og på nesetippen og mellom tærne og bak 
knærne og på ryggen og oppå skuldrene og overalt. Da kunne alle 100 
fingrene finne gulvet igjen for en siste trommelomm, før de fikk vinke 
hadebra til alle som hadde vært med på dansen og alle som så på.
 
Tusen takk for dansen og velkommen tilbake!

Våren 2014 datoer er nå klare!

Hei flotte nye og gamle rabalderdansere,
Vi ønsker dere et riktig GODT NYTT ÅR!

Vårens datoer er nå lagt til i infoboksen på venstre side. Og vi starter opp den 16.januar.

VELKOMMEN!

Juleavslutning og oppstart 2014

Da er det dags for juleavslutning på Rabalderdans førstkommende torsdag, 12.des.

Og vi vil fortelle at ei det nye året starter Rabalderdans torsdag 16.januar.

rrrabalderVELKOMMEN!

Rabalderdans på ei øde øy

I disse førjulstider er det mye aktiviteter og gjøremål som skal skje i familier, og det er ikke alt man har lyst til som man får tid til. Det møtte likevel opp en liten gruppe rabalderdansere denne nest siste Rabalderdansen år 2013.

Vi begynte dansen med å ta en syngedans til solen. Vi strekte oss godt og ble litt varme. Så fant vi ut at vi skulle på en flytur til et sted langt borte. Vi var fly med armene og seilte rundt på himmelen.  Vi landet med flyet på magen på havet, rett ved en øde øy. Her var ingen mennesker, men et mangfoldig dyre og planteliv. Siden vi landet på vannet, måtte vi padle oss inn til land i hver vår kano. Vi satt på rompa og kom oss fremover. På stranda til denne øde øya var det mange mange skilpadder som var på vei ut i vannet. Og vi fulgte dem krabbende ned til vannet og sørget for at de kom seg trygt avgårde. Så sto vi på stranda og så inn mot en frodig og grønn jungel. Vi bestemte oss for å gå inn i jungelen på oppdagelsesferd, og dro avgårde mellom trær, under busker, løftet på steiner og slengte oss i lianer. Det var mange flotte planter og dyr her.

Plutselig så vi en gruppe apekatter høyt oppe i trærne, og vi prøvde å si "hei" til dem, men de ble litt redde og for avsted fra tretopp til tretopp. Vi fulgte etter, fordi vi ville hilse på dem og vise at vi var snille. Endelig stoppet de og vi fikk komme nære. De var i flotte farger disse apekattene; rosa, blå og brune apekatter. Apekattene var veldig nyskjerrige på oss og vi ville prate med dem, men siden vi ikke snakker samme språk så måtte vi bruke kroppsspråk. Vi fortalte med kroppen (og ikke stemmen) at vi var barn, som hadde flydd hit til øya, hvor vi hadde møtt skilpadder og slengt oss i trærne, og at nå ville vi gjerne danse med apekattene hvis de hadde lyst. Apekattene forsto oss! Og vi danset glade sammen til trommemusikk. Etter dansen ville apekattene at vi skulle følge etter dem til et hemmelig sted, og vi ble med på en lang rekke. Vi for over og under steiner og trær, krabbende, trippende på tå og rullende, og kom til slutt frem til en vakker foss. Vi kjente på vannet med stortåa, og det var deilig varmt vann. Alle hoppet uti og svømte rundt. Så var det en apekatt som fortalte oss at det var en skatt på bunnen av vannet, som de hadde mistet for mange år siden, men som de så gjerne ville ha igjen. Vi ville gjerne hjelpe apekattene med å få skatten tilbake, så vi dukket under vannet og svømte helt ned til bunnen. Der fant vi flere kister og nøkler, og da vi åpnet dem fant vi forskjellige ting. Blå diamanter og flotte dansehatter. Dette var dansekostymene til apene som de hadde savnet i så altfor lang tid. De ble kjempeglade for at vi hadde hjulpet dem, og danset seg avgårde oppover og bortover i trærne med dansekostymene på. Vi vinket farvel til våre nye venner, for nå var det blitt sent og det var på tide å fly hjem. Reisen og rabalderdansen var over for i dag, og vi hadde fine minner å tenke tilbake på. Kanskje vi kan besøke denne øya en gang igjen snart?

Det er altså èn gang igjen med Rabalderdans før jul, så velkommen skal dere være den 12.desember!

I vinterland

Rabalderdansen var i vinterland denne gangen, og 10 rabalderdansere var med og danset. Snøen lavet ned fra høyt i himmelen, og ned til bakken. Trippende høyt på tå og med armene strekt opp til himmelen var vi snøen med fingrene. Vinden tok snøen inn i piruetter og vi snurret rundt og rundt. Det snødde mye, og det ble til slutt et vakkert teppe av myk, hvit snø rundt oss. Vi lagde snøballer, som vi trillet til enda større snøballer, som ble til store snøkuler, og som vi satte sammen til en stor snømann. Så danset vi rundt som snømenn, runde og glade.

Vi tok på oss ski og staver, og danset skidansen. Med lange steg og store armtak kom vi oss fremover, og til og med bakover! Noen foreslo at vi kunne gå fort på ski, så vi suste av sted i høy fart forbi hverandre. Da måtte vi passe på å ikke renne inn i noen, og å svinge unna i god tid. Å kjøre slalom kunne vi også, og vi svingte fra side til side med rompa og føtter. Svisj, svisj, svisj!
Vi tråkket opp en løype som skulle bli forløpet til et skihopp. Alle rabalderdanserne, med ski på beina, stilte seg på rekke bak hverandre og vi tråkket med museskritt sidelengs. Vi måtte tråkke flere ganger fram og tilbake for å trampe ned snøen. Vi ville jo ha mest mulig fart frem til hoppet! Løypa ble ferdig, og rabalderdanserne gikk til toppen av løypa, ja til toppen av bakken, og stilte seg klar for skihopping. Med superfart hoppet vi, èn etter èn, og av og til flere samtidig. For noen flotte hopp vi gjorde! Høyt opp i lufta og med fine nedslag! Vi prøvde også å rulle med hele kroppen over hoppet, og det gikk kjempebra. Noen ble litt svimle, men det gikk heldigvis fort over.

De voksne hjalp til å lage snø med et blafrende stort stoffstykke, og rabalderdanserne danset i fryd under snøen. Vi møtte snøen med hendene, og vi la oss ned på ryggen og møtte snøen med føttene. Vi krøyp rundt under snøen, og det føltes litt som om vi var i en snøhule. Vi lagde store flotte snøengler både på magen og på ryggen. Så prøvde vi å blåse bort snøen som kom dalende ned, og da måtte vi puste dypt, fra dypt ned i magen. Og jo, vi fikk da faktisk til å blåse bort noe av snøen! Til slutt la vi oss ned i den myke snøen, som magisk nok hadde blitt til typen "varm snø", og vi slappet av og nøt å kjenne snøfnugg dale ned på ansiktet med fingrene. Rabalderdansen i vinterland var over, og vi gleder oss over at det endelig er vinter! :)

Rabalderdans i verdensrommet

Denne dagen skulle vi ut på en reise, ja -  en oppdagelsesferd, i verdensrommet. Som ekte astronauter (de menneskene som jobber i verdensrommet) måtte vi trene oss opp til reisen. Vi løp så fort vi kunne på stedet, og så strekte vi oss høyt på tå og ned til bakken flere ganger. Da fikk vi litt varme i hele kroppen og kjente oss klare for reisen. Vi tok på oss astronautdraktene våre, som lignet på kjempestore kjeledresser. Og når vi prøvde å bevege oss i dem, så var alle enige om at det gikk helt greit, og at det egentlig kjentes ganske vanlig ut å ha dem på. Det gjorde altså ikke noe at de var så store. Vi satte oss inn i romskipet, og telte ned til motoren startet....10-9-8-7-6-5-4-3-2-1! Det begynte å riste noe veldig og vi ristet alle sammen! Så tok romskipet av og vi dro opp i lufta, - oppover mot himmelen og forbi, nemlig ut i verdensrommet. Da oppdaget vi alle tusentalls, ja millionvis av stjerner i verdensrommet som lyste så vakkert. Heldigvis hadde vi alle sammen tryllestøv i hendene som vi kunne gni utover drakten vår, og dette gjorde at vi fikk til å gå ut av romskipet og danse med stjernene. Vi hadde en stjerne i hver hånd som vi lyste rundt i rommet med, og så fikk vi jammen en stjerne under hver fot også og lyste rundt i rommet med de også. Høyt og lavt og rundt omkring lyste vi som dansende stjerner i verdensrommet. Vi tok så farvel med stjernene og fortsatte vår oppdagelsesferd.

Vi landet...på månen! Der var det helt annerledes å gå og bevege seg enn hvordan det er på jorda. På månen kjentes kroppen mye lettere, og vi beveget oss som i saktefilm, litt lett og treigt. Vi rullet rundt i månestøvet og fant noen månesteiner som vi tok med oss i ryggsekken på astronautdrakten. Noen sa de fant diamantmånesteiner, og andre sa at sine var selvlysende! Mange spennende steiner var nå i ryggsekkene, og vi tok farvel med månen og fortsatte vår oppdagelsesferd.

Vi landet...på en fremmed planet! Og fra denne planeten så vi at det fantes hundrevis av andre planeter like ved. Vi ville danse med planetene, ja danse som planetene, og snurret rundt oss selv, og vi gjorde oss runde og rullet rundt og rundt. Så danset vi som hoppende planeter! Vi hoppet både fort og høyt, stort og lite, på ett ben, på to ben og snurrehoppet også. Det var veldig gøy å danse som planeter og vi danset med dem helt til det var på tide å reise videre.

Tiden kommet for å reise tilbake til Jorden, som vår planet heter. Vi satte oss inn i det store romskipet og landet sakte ned på Jorden. Vi tok av oss astronautdraktene. I sekkene hadde vi skattene vi hadde funnet på månen, nemlig månesteinene. Og vi så på dem, noen fortalte litt om sine steiner; hvordan de hadde funnet dem, hvordan de så ut og hvor tunge og hvor lette de var. Og så la vi alle steinene samlet i en haug på gulvet og studerte dem med øynene våre...de var veldig vakre og vi lurte på om det kanskje kunne være noe magisk med disse steinene? Vi prøvde å blåse på dem for å se om det skjedde noe, og noen sa de så at de lyste litt, mens andre så litt støv som fløy. Vi klarte ikke helt å finne ut om de var magiske eller ikke, så dette forblir et mysterium. Vi begynte å bli trøtte og slitne av den lange reisen og la oss ned på ryggen for å hvile litt. Alle tok sine månesteiner i hendene, og holdt dem opp mot månen som lyste på den mørke nattehimmelen. Siden steinene hørte hjemme hos månen, bestemte vi oss for å blåse med all vår kraft på steinene og sende dem tilbake. Det klarte vi, og det var en fin slutt på reisen til verdensrommet.

Rabalderdans på dansefest!

Denne Rabalderdansen tok oss med på dansefest. Det møtte et titalls flotte små rabalderdansere, som virket ivrige etter å danse.

Vi startet med å vekke hendene våre, og gnidde dem fort sammen så de ble ganske varme. Vi la de varme hendene på skuldrene, på føttene, på hodet, og på magen og vi kjente varmen. Så trommet vi med hendene i gulvet mens vi ropte "rrrrrrr...", og som en gresshoppe hoppet vi opp så høyt vi kunne mens vi ropte "Rabalderdans!" Vi skulle på dansefest, og ville gjøre litt klart før den begynte. Vi vasket gulvet med hele kroppen, med magen og ryggen, armer og bein, - ja til og med pannen kunne vi vaske gulvet med. Så var det tid for å pynte. Vi pyntet med hendene rundt omkring i rommet, litt pynt her og litt pynt der. Noen sa de pyntet med duker, noen hengte opp bilder, mens andre hengte opp ballonger. Det ble kjempefint!

Så var tiden kommet for at rabalderdanserne skulle gå gjennom porten og inn til dansefest. Porten ble lang når alle de voksne stilte seg sammen. Rabalderdanserne danset seg gjennom porten flere ganger, og så var de endelig der. Den første dansen var en ringdans. Vi holdt hender i en stor ring, og gikk innover til ringen ble veldig liten og alle hodene møttes, og så gikk vi utover til ringen ble kjempestor igjen. Vi danset oss til høyre i ringen, og til venstre i ringen, og så danset vi med glade hender mot hverandre. På denne dansefesten var det mye forskjellig musikk. Vi kunne lytte til musikken og danse sånn som det føltes best å danse til den. Den neste sangen vi danset til var en rockesang. Mange danset to og to, noen med de voksne, mens andre danset seg gjennom rommet en og en. Vi rocka rundt i rommet!

Så kom en sang som var klassisk musikk med lette toner. Og vi danset både lett og sakte, med noen snurr og hopp av og til. Noen danset som om de var fugler, mens andre sa de var frosk. Så kom en artig rytmisk sang som vi skulle danse frys-leken til. Vi måtte holde ørene åpne og lytte til musikken. Vi danset sånn som vi ville og når musikken ble stoppet skulle vi stoppe i den bevegelsen vi var i og stå helt, helt stille. Det var ikke bare lett når man var midt i en snurr eller i et hopp! Men ørene var på stilk, og vi var kjempegode til å høre når musikken stoppet, - og startet igjen. Så kom en sang som vi skulle danse fort til over gulvet, fra den ene siden av rommet til den andre siden. Vi danset superfort, med raske føtter, hopp og rull på rompa. Det var som om vi danset i fortfilm! Til slutt kom en rolig sang som vi skulle danse til så seigt som sirup. Vi danset seig og sakte høyt og lavt, og sammen skapte vi virkelig en flott sirupdans!

Nå var dansefesten over og alle danset seg gjennom porten igjen. Tiden var inne for å ta seg noen gode pust. Vi hentet pusten med hendene mot munnen, og blåste hendene opp mot himmelen. Vi la oss ned på ryggen med hendene over øynene, helt stille, - nesten som om vi var usynlige. Og da fikk vi slappet av litt, før vi sa "takk for dansen og på gjensyn"!